Like hjelper like, et viktig prinsipp i IL-ideologien

(innlegg skrevet 3. april 2011, muligens uferdig, publisert posthumt)

Likemannsarbeid

Andre begrep som brukes om likemannsrollen er blant annet peer-support og peer-counseler.

Independent Living – Uavhengig Liv er grunnleggende anvendt psykologi. Den viktigste forandring vi kan skape er hos oss selv.

Folk med funksjonsulikheter kan nok ikke vente at hvermansen uten videre forandrer sine holdninger. Om funksjonshemmede ser på seg selv som annerledes, så vil befolkningen forøvrig også se på funksjonshemmede i det lyset. Om funksjonshemmede respekterer seg selv som borgere med like rettigheter, så er det lett å overbevise om at ALLE virkelig har like rettigheter.

Det å forandre sin egen oppfatning av seg selv er vanskelig. Det er tider når funksjonshemmede trenger å snakke med noen som en kan identifiserer seg med, fordi de er, eller har vært, i en liknende situasjon. Eksempler fra en slik person er en mye mer kraftfull hjelp enn det beste råd fra en ekspert uten funksjonsulikhet. Independent Living-bevegelsen utnytter dette prinsippet på en systematisk måte. Det kalles likemannsarbeid, rådgivning fra likemenn. Likemannsarbeid er å dele fruktene av egen erfaring. Det er det fremste informative redskapet til å dyktiggjøre hverandre, ved å dele praktisk informasjon, personlige erfaringer og innsikter, og ved å øke bevisstheten om funksjonshemmedes diskriminerte posisjon i samfunnet, og ikke minst hva som må til for å skape frigjøring.

  • Peer: en person som er lik en annen i evner, kvalifikasjoner, alder, bakgrunn og sosial status (f.eks diskriminert på grunn av funksjonsulikhet)
  • Peer-gruppe: har en betydelig innflytelse på psykologiske og sosiale justeringer for deltakerne. Peer-grupper gir perspektiv utenfor den enkeltes individuelle synspunkter. Deltakerne innenfor peer-grupper kan også lære å utvikle relasjoner med andre i det sosiale systemet. Peers, spesielt gruppedeltakerne, blir en viktig referansegruppe for å lære skikker, sosiale normer, og ulike ideologier

Five Social Movements

I løpet av 1960 og 1970, var et solid filosofisk og organisatoriske base lagt for Independent Living, da en sammensmelting av fem sosiale bevegelser skapte den nødvendige atmosfæren for både funksjonshemmedes rettigheter bevegelsen og utvikling av sentre for selvstendig liv. Deinstitutionalization var basert på ideen om at for å oppnå «normal» oppførsel, bør personen være i som «normal» en setting som mulig; borgerrettighetsbevegelsen økt bevissthet om at mennesker med nedsatt funksjonsevne kunne oppnå like rettigheter under loven. Dette åpnet døren for å gjøre sysselsetting diskriminering på grunn av funksjonshemming ulovlig, selv-Hjelp bevegelse, også kalt Peer Support hevdet at folk som deler lignende erfaringer er mer sannsynlig å hjelpe og forstå hverandre; Demedicalization så på mer helhetlige tilnærminger til helsehjelp med individuell myndiggjøring og ansvar for å definere og møte sine egne behov, og, Forbruk spørsmålstegn pålitelige produkter og pris førte til en strøm grunnleggende tro på kontroll av forbrukere av varer og tjenester over de valgene og alternativene er tilgjengelige for dem.

Centers for Independent Living

Centers for Independent Living (CILs) er de operative og programmatiske del av IL. Dette er private, non-profit, fellesskap-baserte, og forbruker-kontrollert. Minst 51% av deres ansatte og styrende styrer skal være personer med betydelig nedsatt funksjonsevne.

Sentrene skal fremme og praktisere selvstendig liv filosofien gjennom følgende kjernetjenester:

• Systemer og individuell advocacy
• Peer rådgivning
• Informasjon og henvisning
• Uavhengig innkvartering ferdighetstrening

Independent Living er en del av det større Disability Rights bevegelsen som inkluderer ulike organisasjoner, grupper og enkeltpersoner med et felles formål å sikre sivile rettigheter, rettslig beskyttelse, og for personer med nedsatt funksjonsevne.

Eldre og funksjonshemmede (1996)

angelxMine to tidligere publiserte artikler, i h.h.v. SJ 14/95 – forteller noe om aspekter knyttet til det å bli invadert av tjenesteytere, og SF 5/95 – omhandler den form for nærhet til andre mennesker man påtvinges som fysisk hjelpetrengende. Forhåpentligvis gis leserne her noen nye vinklinger i en ikke-selvvalgt medmenneskelig omgangsform som relativt mange berøres av daglig. Kanskje bidrar også artiklene til at flere får en dypere innsikt i en (–erfaringsmessig) lite vektlagt problemstilling. Denne gang er mitt ønske å belyse sider ved den vesentlige forskjellen som ligger i å være ung eller gammel, og da i relasjon til det å være avhengig av – og å motta omsorgstjenester.

Fortsett å lese «Eldre og funksjonshemmede (1996)»